knotet litt ­samisk i offisielle sammenhenger

Når jeg leser  Sagat`s leder:

Same shit, new wrapping

Kjenner jeg at jeg  ble skikkelig lei meg, sint og skuffet.  Jeg har gådt på masse samiske kurs siden  jeg flyttet til Deatnu/Tana i -84. Jeg har hadd utrolig masse lærere i løpet av alle disse årene. Ja, jeg har "knottet" på samisk og gjør det enda. Men jeg har faktisk ikke gitt opp og i dag snakker jeg kunn samisk med mine 2 barnebarn.  Ja, jeg "knoter" enda og blir helt sikkert å "knote" i mange mange år fremover.   Ja, jeg snakker ikke bestandig i rett tid, bøyer ikke alle ord rett og bruker heller ikke riktig uttale eller alltid rett ord. Men ingen kan si at jeg ikke prøver og prøver hver dag på å lære meg mere. Ingen skal heller komme å fortelle meg at man lærer seg et språk på en to tre.
Hvorfor er det slik at når man skal lære seg samisk så skal man lese i avisen at man "knoter" ?  Jeg synes det er kjempe bra at sametingspresident Vibeke Larsen snakker samisk og dermed viser vei til andre som ikke tør, pga de er redd de ikke er "gode nok".
Jeg sender heller en tanke tilbake til den som skrev i lederen i Sagat.
Snakker du selv samisk?
Snakker alle i din familie samisk?
Har du selv prøvd å lære deg samisk?
Har noen i din familie lært seg samisk i voksen alder?
har du selv fådt høre at du "knoter"?
Har du lært deg noen andre språk i livet dit? og snakker du det språket uten å "knote"
Hadde vært veldig spennende å bli kjent med språkferdighetene til deg som skrev lederen. Hadde du ordlagt deg på samme måte igjen?
Det samiske samfunnet trenger flere samiske språkbærer og at man får bruke det samiske språket uten å  bli gjort narr av.

verbspråket .-)

I går fikk jeg besøk av min yngste lærer. Han er nettopp fylt  2 år. Nu for tiden er det rattkjelken som ser ut som en sneskuter som er populær å leke med.  Så den må inn og lekekassen er slede, samme er garnkurven.   Vi må også hente inn ved som kan skal ha oppi sleden. Tanta har laget en kniv i tre så den er også med på leken. Mye bark blir det på gulvet, men hva gjør man ikke for en tur på vidda :-)  Vi bruker også å fiske på isen (han er helt med på det) og fisk får vi.
Fra i morges når han våknet og til han dro i 12 tida var det  en ting som begynte å fasinere meg masse.
Når jeg har gått på kurs har jeg lært at samisk er et verb språk. Men når jeg begynte å tenke på ka vi gjorde og ka vi snakket om ble jeg veldig obs på dette..
Neste gang når han er på besøk skal jeg ha et ark der jeg skriver ned alle verbene etter hvert.
Nå i kveld når jeg satt meg ned begynte jeg å notere ned. og jeg fant over 30 verb som han brukte.
også var det noen som jeg ikke kunne ;-), men neste gang skal jeg ta opp på mobilen sånn at jeg kan få lære de etter på.
Jeg har vært med å lage et språkkurs for nybegynner som ønsker å lære seg samisk. Da jeg satt og funderte på dette fant jeg ut at vi har virkelig tenkt rett når vi lagde dette opplegget. Om man er barn eller voksne og skal lære seg språket så må vi begynne en plass.  En toåring har et langt langt forspang når han begynner å prate i forhold til en voksen som skal begynne å lære seg språket.  En toåring har bygd opp ordforråden og kan masse ord før han begynner å prate. Så det blir kjempe artig å se hva som skjer videre med språkkurset vårt.

Jeg er så takknemelig for mine 2 små lærere. Vi har så utrolig masse latter og morro. Så må jeg bare stå på sånn at vi fortsatt for ha Hjertespråket sammen.

Sametingspresidentens tale

For en stund siden så skrev jeg min mening ang. språket til sametingspresidenten.
Mye er kommet frem siden og jeg har nok forandret litt mening om akkurat dette.  I over 30 år har jeg levd mellom barken og veden.
I min blogg så prøver jeg å skrive om mine opplevelser og tanker rundt Váibmugiela/Hjertespråket.

Hva var det som gjorde at våre barn ble tospråklige?
Jo, jeg kjente selv på kroppen hvordan det var å sitte å ikke skjønne hva som ble sagt, og dette ønsket jeg ikke at våre barn skulle oppleve.

Hvorfor lærte du deg ikke bare samisk?
Jeg har vel ikke tall på alle samiskkurs jeg har gått, har ganske mange esker fra kurs og det er ikke få lærere jeg har hadd. Men det var ikke bare å finne rette nøkkelen til meg for å lære meg det samiske språket. Men i løpet av alle disse årene bygde jeg opp ordforrådet  ord for ord.

Jeg kan godt skjønne sametingspresident Vibeke Larsen. Hun har også gjordt alt for at henne barn skulle få språket. Det er ikke sånn at det bare er å begynne på et kveldskurs så lærer man språket.
For mange år siden var det en som skulle bevise hvor Lett det var å lære seg et nytt språk, hvis jeg ikke husker helt feil skulle han lære seg spansk. Ikke vet jeg hvordan det gikk, men det hadde jo vært spennende å få tilbakemelding om det.

Grunnen til at jeg mente at sametingspresidenten skulle snakke samisk var pga. ringvirkningene. Når den som er øverst ikke snakker samisk, så skapes det ringer i vannet utover. Folket begynner å snakke norsk. Hvis ikke man er påpasselig med at man bruker tolk. Da er det faktisk de samisktalende som har ansvaret for å bruke samisk. Men det jeg opplever masse ganger er at de snakker norsk. Alt etter hvem og hvor man er. Derfor har jeg jobbet så utrolig med tilrettelegging for tolk og  blitt latterliggjort mang en gang.  Jeg har opplevd at folk sier at lær deg samisk, du bor i ei samisk bygd. På den andre siden har jeg fått hørt fra de norsktalende at det er ikke noe problem alle kan jo norsk.
Det som skjer er at en person kan styre hele språksituasjonen. Har sett det gang på gang. Når man er 1-2 norsktalende så går samtalen på samisk, straks det kommer den 3, eller en som har høy status, da går samtalen over på norsk.

Når man kan samisk så kan man skifte språk alt etter sted og situasjon

Har lyst til å fortelle nok en gang første gang jeg tok ordet på samisk. Da hadde vi et møte her i Deatnu/Tana, der det faktisk var tolk.  Da satt de samisktalende og "gråt" for det samiske språket, på norsk ??    Da bestemte jeg meg for hvis de 3 forann meg i talelista snakker norsk, ja da skal jeg snakke samisk. Jeg gikk opp og begynte å snakke samisk. Ja, ikke vet jeg hvor jeg fikk ordene fra, men jeg fikk iallefall frem poenget. Her sitter alle å er triste for at det samiske språket dør ut, og selv snakker dere norsk.   En liten tanke vekker.
Man må legge til rette i alle offentlige møter at det er tolk. Dette for at vi skal være brobyggere for neste generasjoner. Vi skal skape samhold og sammen skal vi løfte opp de samiske språkene.

Hjertespråket mitt er samisk, selv om jeg ikke behersker det fra a til å, men kanskje er på en liten B ;-)


Som min lille lærer sa en kveld, han skulle lære meg et ord, etter at jeg hadde gjentatt det for 10,gang
odne mun in gille, don ii oahpat...   I dag orker jeg ikke, du lære ikke


Holdt på med et uo-ord,   de er en stor utfordring for meg ;-) hihih

Hvem har ansvaret for å lære seg samisk ?

Mange tanker som kommer når man leser innlegg om hva fornorskninga har gjort  med oss.

Selv fikk jeg ikke vite om mine samiske røtter før jeg var over 30 år.  Da vår eldste barn ble født for snart 30 år siden var det ikke snakk om hvilket språk barnet skulle lære seg. For meg som norsktalende ble det naturlig at barna skulle lære seg samisk Selv hadde jeg gått på kurs, men pga at jeg ikke fant språknøkkelen hjemme så lukket jeg ørene når jeg var hjemme og barna snakket samisk med far og familie.  For meg som mor ble det utrolig viktig at våre barn ikke skulle vokse opp i et samisk språklig samfunn og ikke forstå det som ble sagt.

 Da jeg fikk vite om mine samiske røtter så åpnet ørene seg litt etter litt. Jeg klarte å bygge opp ordforrådet, og begynte å skjønne litt etter litt. Har enda en vei å gå, men jeg er på god vei og lærer hver dag. Hvem har så ansvaret for at jeg skulle lære meg språket?  Jeg kan bare snakke for meg selv, og ser at det er kunn meg selv som har ansvaret. Men staten skal legge opp slik at jeg har muliget til å lære meg det. 

Det er ikke bare en måte å lære seg språk på.  Min måte blei når jeg ble áhkku for første gang. Da bestemte jeg meg for bare å snakke samisk. Og jeg må si at jeg er utrolig heldig som nu har to samisk lærere. Jeg tar det som en utfordring og når jeg blir rettet på så prøver jeg å gjenta og si ordene på nytt.  Men hovedansvaret er jo mitt å lære meg språket. Ingen kan gi deg til meg gratis, jeg må jobbe hverdag for å lære meg deg.

Min hjertesak er at samisk skal få blomstre og gro, samtidig som vi tar gir gjødsel og næring til de som ikke har lært seg samisk.  Man må få inn retningslinjer i bruk av tolk på alle offentlige arenaer, det ,seg barnehage, skole osv.

Vi skal sammen bygge bro slik at de som vokser opp får lære at det er naturlig å få kunne snakke samisk. Det må være slik at samiske barn skal få vokse opp uten å  måtte se seg rundt om det er "lov" å snakke samisk eller ikke. ( er det norsktelende tilstede)

I ettertid så oppdaga jeg jo at mange døre ble lukket for meg siden jeg ikke kunne språket. Mye som skjedde som jeg ikke fikk vite, siden jeg ikke kunne språket)  Men for meg som mor så var det viktigste at dørene var åpne for våre barn.  Nu når jeg holder på å lære meg samisk så ser jeg at jeg selv "lukker" flere dører. Med det mener jeg at når jeg er sammen med barnebarna og de andre voksne sitter og snakker samisk, så utestenger jeg meg fra samtalene mange ganger, da jeg prioriterer og være på gulvet å snakke samisk med barnebarna.   Det viktigste for meg er jo at jeg skal lære meg samisk og få dele den rikdommen det er å kunne Hjertespråket som for meg er Samisk  <3

For meg personlig så synes jeg det er viktig at sametingspresidenten kan samisk. Dette for at man er med på å bære frem det jeg synes er kjempe viktig, nemmelig at  samisk språket  brukes og høres.

Da jeg begynte å snakke samisk med vårt eldste barnebarn så oppdaga jeg viktigheten med å prøve å snakke.  Dette var noe jeg har etterlyst flere ganger, men alle har jo sin måte å lære bort  og jeg har lettere for å lære på denne måten.  

Det å få bruke språket var mye mere efektiv enn å lære gramatikk og skrive, lese.  Så jeg begynte å tenke litt anerledes på hvordan lære seg samisk.  Sammen med Annbjørg H Varsi har vi laget et nybegynnerkurs i samisk, der de som begynner med helt blanke ark skal få redskaper i å lære seg samisk. Man må ikke begynne å snakke helt perfekt når man begynner å lære. Man må få høre seg selv snakke, bygge opp ordforrådet, og ikke minst må man ikke ha forventningene om at man skal forstå alt med en gang. Dette prosjektet er noe som man kan ta i bruk både hos voksne og ikke minst hos barn som skal lære seg samisk.  Med enkle metoder kan man lære seg hvordan bygge opp ordforrådet og hvordan gjøre det morsomt å lære seg samisk.  

Under Skábma festivalen i Dáigevuotna / Dyfjord  - Gilivuotna/ Kjøllefjord i helgen holdt jeg et crach kurs i samisk på en time. Utrolig artig å få så positive tilbakemeldinger.

Vi har også holdt et kurs der vi prøvde ut dette konseptet og jeg har fådt kjempe gode tilbakemeldinger derfra også.  Så vi må tørre å tenke nytt og ikke så vanskelig. Trur mange blir å oppdage at det kan være kjempe morsomt og ikke minst inspirerende å lære seg samisk med nye metoder.  Bare noen tanker etter at jeg leste flere innlegg på facebook, det er utrolig viktig at vi stopper opp og møter hverandre og forteller hverandre sitt ståsted.  Ja, jeg har levd i et samisktalende miljø og ikke skjønt, så det ønsket jeg ikke til våre barn.  Resultatet kunne jo vært at vi hadde 3 barn som ikke forsto samisk.Jeg blir fortsatt å etterlyse retningslinjene for bruk av tolk. Jeg har ikke skjønt helt hva som gjør at det skal være så vanskelig.   Det samiske språket er truet, men når man ser hvor lite som egentlig skal til for at det skal vokse og bli sterkere.  Med min holdning til det samiske samfunnet har jeg hittil gjort at hele 5 personer har det som sitt morsmål. (jeg er på vei til å bli den sjette :-) )  Jeg  alene kunne gjort det motsatte - det samiske språket hadde vært 5  personer fattigere

Første nøkkel til min samiske identitet

Har lyst å fortelle dere om da jeg fant min samiske identitet.  I mange år hadde jeg møtt på møter i forbindelse med barnehage, skole osv uten at det  var tolk.

Fikk noen ganger høre om hvorfor ikke jeg heller kunne holde meg hjemme og ikke møte opp på møtene. Det jeg da ikke viste var hvor ny den samiske barnehagen, skolen var.  Der var det samiske foreldre som hadde gått sammen for å få samiske barnehage, skole og de fikk det til. Fornorsknig var jo noe ikke jeg hadde hørt om, så jeg viste ikke hvilke utfordringer de hadde å jobbe med.

Nå i ettertid så kan jeg tenke meg at det var utfordringer for de med språkbytte på møtene. 

Jeg er nummer 3 i en søskenflokk på seks.  Min far var mye borte på jobb og vi bodde en mil fra skolen. Min mor hadde ikke førekort og jeg hadde 3 mindre søsken.  Så når det var foreldremøter på skolen så var det skjelden at min mamma kunne dra.  Så jeg bestemte meg tidlig for at hvis jeg noen ganger fikk barn, så skulle jeg dra på foreldremøter. 

Så da jeg fikk barn så var det helt naturlig for meg  å dra, men utfordringen ble jo at møtene foregikk på samiske, som jeg ikke kunne. Men jeg dro på møtene, og i pausene klarte jeg å fange opp noe av det som foregikk inne på møtet.  Det var jo ikke skjelden at det kunne bli litt morsomheter, når jeg tok ordet og den saken jeg  tok opp var de ferdig med :-)  

Men så kom den samiske læreplanstriden. Da var vi to mødre som startet Mødre for flerkultur. vi ville vise at det fantes tospråklige familier, der den ene foreldren var norsktalende og vi ønsket at barna skulle bli to-språklige.  Under en telefonsamtale med sametingspresidenten fikk jeg vite at det bodde mange samer i Hamarøy der jeg kom fra.  Han fortalte at jeg måtte ta kontakt med Johan Albert Karlstad, da han viste mye om samiske slekter i Hamarøy.

Det gjorde jeg og da spurte han meg hva min oldemor het, min mors bestemor. jeg måtte ringe min bestefar å spørre og da jeg ringte Johan Albert Karlstad tilbake, kunne han fortelle at vi var i slekt. jeg hadde lov til å melde meg inn i samemanntallet, og han fant frem til de samiske etternavnene som jeg kunne søke å ta tilbake.  Etter anbefaling fra han søkte jeg om å få gjenopptatt navnet Suongir.  Når jeg så ringte min bestefar og spurte om hvorfor de ikke hadde fortalt at vi hadde samiske røtter spurte han bare "hvilket vær har dokker". Så da skjønte jeg at dette ville han ikke prate om. 

Hadde jeg ikke kunnet litt om historien så kunne jeg fort tenkt at min bestefar var litt rasist mot samene.  men jeg skjønte jo at det hadde vært vondt for min bestemor og de ville egentlig bare beskytte oss.

Blir aldri å glemme den følelsen jeg hadde da jeg dro på mitt første foreldremøte etter at jeg hadde funnet min samiske identitet.   

Den kvelden satte alle rundt et bord, alle snakket samisk. Jeg satt der og bare smilte og kjente hvor god følelse jeg hadde i kroppen.  Jeg tenkte at de skulle bare snakke samisk, men det var ingen som kunne si at jeg ikke hadde like stor rett som de andre å være med på møtet.  Hadde ikke ørene vært der så hadde smilet gått helt rundt. Den følelsen var utrolig god, og jeg var utrolig stolt av mine samiske røtter.   

http://vaibmogiella.blogg.no/

Mellom barken og veden

Jeg har ved flere anledninger gitt foredrag omkring temaet. I februar 2010 var jeg i Tysfjord og Hamarøy, presentasjonen ble omtalt i lokalavisa NordSalten i artikkelen: "Mellom barken og veden." 

Du kan lese mer her: Mellom barken og veden

Bildet er hentet fra lokalavisa NordSalten.

Norsktalende mor i den samiske skolen

Her er en artikkel  som jeg har skrevet om hvordan det var å være norsktalende mor i den samiske skolen.

 Når jeg leste den i dag husker jeg hvor forsiktig jeg var når jeg skrev den.

 Det var så mye motstand mot det samiske og jeg ønsket ikke å gi "kjøtt på beina" til de som var imot det samiske.  Jeg som norsktalende kom inn i den samiske skolen på en tid da den enda var ny og holdt på å finne sin plass. Når jeg ser tilbake,  var det helt sikkert en utfordring både for skolens ansatte / foreldre å   skulle vende seg til at samisk var møtespråket demmes.

Opp igjenom alle år har jeg vært på masse møter der samisk har vært et naturlig møtespråk.  Så lenge man er 1- 2 personer som ikke kan samisk så klarer man å holde på  det samiske språket. Straks det blir flere så er det det norske språket som overtar, helt ubevist (jeg kaller det fornorsknings spøkelse). 

http://skuvla.info/skolehist/suongir-n.htm