tirsdag 3. januar 2017

Sametingspresidentens tale

For en stund siden så skrev jeg min mening ang. språket til sametingspresidenten.
Mye er kommet frem siden og jeg har nok forandret litt mening om akkurat dette.  I over 30 år har jeg levd mellom barken og veden.
I min blogg så prøver jeg å skrive om mine opplevelser og tanker rundt Váibmugiela/Hjertespråket.

Hva var det som gjorde at våre barn ble tospråklige?
Jo, jeg kjente selv på kroppen hvordan det var å sitte å ikke skjønne hva som ble sagt, og dette ønsket jeg ikke at våre barn skulle oppleve.

Hvorfor lærte du deg ikke bare samisk?
Jeg har vel ikke tall på alle samiskkurs jeg har gått, har ganske mange esker fra kurs og det er ikke få lærere jeg har hadd. Men det var ikke bare å finne rette nøkkelen til meg for å lære meg det samiske språket. Men i løpet av alle disse årene bygde jeg opp ordforrådet  ord for ord.

Jeg kan godt skjønne sametingspresident Vibeke Larsen. Hun har også gjordt alt for at henne barn skulle få språket. Det er ikke sånn at det bare er å begynne på et kveldskurs så lærer man språket.
For mange år siden var det en som skulle bevise hvor Lett det var å lære seg et nytt språk, hvis jeg ikke husker helt feil skulle han lære seg spansk. Ikke vet jeg hvordan det gikk, men det hadde jo vært spennende å få tilbakemelding om det.

Grunnen til at jeg mente at sametingspresidenten skulle snakke samisk var pga. ringvirkningene. Når den som er øverst ikke snakker samisk, så skapes det ringer i vannet utover. Folket begynner å snakke norsk. Hvis ikke man er påpasselig med at man bruker tolk. Da er det faktisk de samisktalende som har ansvaret for å bruke samisk. Men det jeg opplever masse ganger er at de snakker norsk. Alt etter hvem og hvor man er. Derfor har jeg jobbet så utrolig med tilrettelegging for tolk og  blitt latterliggjort mang en gang.  Jeg har opplevd at folk sier at lær deg samisk, du bor i ei samisk bygd. På den andre siden har jeg fått hørt fra de norsktalende at det er ikke noe problem alle kan jo norsk.
Det som skjer er at en person kan styre hele språksituasjonen. Har sett det gang på gang. Når man er 1-2 norsktalende så går samtalen på samisk, straks det kommer den 3, eller en som har høy status, da går samtalen over på norsk.

Når man kan samisk så kan man skifte språk alt etter sted og situasjon

Har lyst til å fortelle nok en gang første gang jeg tok ordet på samisk. Da hadde vi et møte her i Deatnu/Tana, der det faktisk var tolk.  Da satt de samisktalende og "gråt" for det samiske språket, på norsk ??    Da bestemte jeg meg for hvis de 3 forann meg i talelista snakker norsk, ja da skal jeg snakke samisk. Jeg gikk opp og begynte å snakke samisk. Ja, ikke vet jeg hvor jeg fikk ordene fra, men jeg fikk iallefall frem poenget. Her sitter alle å er triste for at det samiske språket dør ut, og selv snakker dere norsk.   En liten tanke vekker.
Man må legge til rette i alle offentlige møter at det er tolk. Dette for at vi skal være brobyggere for neste generasjoner. Vi skal skape samhold og sammen skal vi løfte opp de samiske språkene.

Hjertespråket mitt er samisk, selv om jeg ikke behersker det fra a til å, men kanskje er på en liten B ;-)


Som min lille lærer sa en kveld, han skulle lære meg et ord, etter at jeg hadde gjentatt det for 10,gang
odne mun in gille, don ii oahpat...   I dag orker jeg ikke, du lære ikke


Holdt på med et uo-ord,   de er en stor utfordring for meg ;-) hihih


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar