Her er en artikkel som jeg
har skrevet om hvordan det var å være norsktalende mor i den samiske skolen.
Når jeg leste den i dag
husker jeg hvor forsiktig jeg var når jeg skrev den.
Det var så mye motstand mot
det samiske og jeg ønsket ikke å gi "kjøtt på beina" til de som var
imot det samiske. Jeg som norsktalende kom inn i den samiske skolen på en
tid da den enda var ny og holdt på å finne sin plass. Når jeg ser tilbake,
var det helt sikkert en utfordring både for skolens ansatte / foreldre å
skulle vende seg til at samisk var møtespråket demmes.
Opp igjenom alle år har jeg vært på
masse møter der samisk har vært et naturlig møtespråk. Så lenge man er 1-
2 personer som ikke kan samisk så klarer man å holde på det samiske
språket. Straks det blir flere så er det det norske språket som overtar, helt
ubevist (jeg kaller det fornorsknings spøkelse).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar